Kartet: tegn opp startupen

Kartet er alt det du bygger består av, tegnet opp: kundene, veien de går fra å høre om dere til å anbefale dere videre, spørsmålene alt henger på, og brikkene produktet er laget av. Du finner kartene under Kartet inne i et prosjekt.

Poenget er ikke tegningen. Poenget er at når det står der, ser du hva som mangler. Og en KI-assistent du har koblet til Notatboka kan lese kartet og bygge fra det, brikke for brikke, fordi det er lagret som tekst.

Har du ikke tegnet noe slikt før, trykker du Tegn opp startupen. Da får du startmalen ferdig utfylt: kunden, hovedlinja fra «hører om oss» til «anbefaler oss videre», spørsmålet «løser det problemet deres?», de tre første brikkene i produktet, og intervjuene som datakilden det hele hviler på. Døp om det som ikke passer, og slett resten. Vil du heller tegne noe annet, ligger de gamle eksemplene ved siden av: en salgsprosess, veien fra idé til beslutning, innkommende e-post, eller strukturert problemløsning.

Fire slags bokser

• Steg: noe som blir gjort. «Skriv tilbud», «Ring kunden».
• Spørsmål: et ja/nei-spørsmål som deler flyten i to. Tegnes som en rombe, i kartet og i velgeren.
• Datakilde: et sted informasjonen hentes fra eller legges i. «Kundelista».
• Person: den som gjør steget. «Selger».

Alle bokser er like store, og du kan ikke skalere dem. Det er med vilje: det er den regelen som gjør at kartet fortsatt er lesbart etter tjuende endring, og som gjør at det virker på en telefon.

Slik tegner du

Flyten går fra venstre mot høyre, som en tidslinje. En ny boks kommer alltid etter noe, med pil. Boksene plasserer seg selv etter én fast regel: hovedlinja går rett fram, «ja» fortsetter på samme rad, «nei» går ned. Setter du inn noe, flytter bare det som står etter.

• Trykk på en boks for å velge den. Da får du en rad med det du kan gjøre med den: skrive teksten, gjøre den om til et annet slag, fjerne den. Trykk på boksen en gang til for å skrive rett i den.
• Legg til legger en ny boks etter den du har valgt, koblet med pil. Har du ikke valgt noe, kommer den i enden av flyten. Du får velge mellom de fire slagene i en liten meny inne i kartet, ved plussen eller ved pila du trykket på.
• Plussen på en pil setter noe inn imellom to bokser. Flyten etter flytter seg selv.
• Gjør om bytter slag. Blir et steg til et spørsmål, er pila videre svaret «ja», og «nei» får en ny boks. Blir et spørsmål til et steg, er «ja»-veien veien videre.
• Koble til peker pila ut av boksen på en boks som alt finnes. Slik lager du en sløyfe tilbake til et tidligere steg, og slik henger du en datakilde på ett steg til. Fra et spørsmål velger du først om det er ja- eller nei-veien.
• Dra en boks til steget den skal stå etter, så flytter den seg dit. Boksen du holder over får en stiplet ramme, og raden øverst sier hva som skjer om du slipper. Et steg tar med seg det som henger på det. Et spørsmål dratt nedover sin egen ja- eller nei-vei skyves dit, og boksene imellom kommer foran det; dratt et annet sted tar det med seg begge veiene. En datakilde som alt henger på flere steg, får det nye i tillegg.
• Navnet på kartet står øverst. Trykk på det for å døpe det om.
• Enter legger til etter det som er valgt. Delete fjerner det valgte, og syr flyten sammen igjen. Escape lukker det som står åpent.

Alt virker like godt med finger som med mus. På en telefon ser du starten av kartet i lesbar størrelse, og drar deg bortover.

På telefonen

Trykk Fullskjerm når du skal jobbe med kartet. Da får lerretet hele skjermen, og plussen og fullskjermknappen flyter nederst til høyre, der tommelen er. Utenfor fullskjerm står kartet stille når du skroller forbi det, så du ikke blir sittende fast i det.

Ja og nei

Et spørsmål har alltid begge svarene. Ja går øverst, nei nederst, hver gang, så du slipper å lese merket på pila for å vite hvilken vei du går.

Legger du til et spørsmål, får det derfor med seg to bokser med det samme: én for hver vei. Døp dem om til det som faktisk skjer. Sletter du den ene helt, forsvinner spørsmålet også, fordi et spørsmål som ikke deler flyten i to ikke er et spørsmål.

Notatet bak boksen

En boks på kartet er en brikke, og en brikke er sjelden hele historien. Derfor kan hver boks festes til et notat: det er der du skriver hva dere vet om den, hvor det kommer fra, hva som må være sant for at det er verdt å bygge, og hva som bare er antatt.

Velg en boks, og trykk Lag notat i raden over kartet. Notatet får navnet boksen har, og åpnes med spørsmålene ferdig satt opp. Er navnet opptatt i prosjektet fra før, sier vi fra, og da døper du om boksen eller åpner notatet som alt heter det.

Er boksen alt festet til noe, står det to andre knapper der i stedet: Åpne notatet går rett til det, og Løsne notatet fjerner koblingen. Notatet blir stående; det er bare pekeren som går.

Merket nederst i boksen

En boks med notat får en liten linje nederst med to ting:

• Hvor langt notatet er kommet: «Ny», «Under arbeid», «Klar for Claude», «Til testing», «Ferdig» eller «Arkivert». De samme ordene som på tavla, og du endrer dem inne i notatet.
• Hvor mange kilder det har: antall referanser notatet peker på, altså det du skriver med doble klammer, til møter, dokumenter og andre notater. Står det «ingen kilder», er brikken foreløpig en antakelse, og det er verdt å vite før noen bygger den.

Sletter du notatet, sier merket «Notatet er borte». Pekeren blir stående til du løsner den, så du ser hva som skjedde.

Kartet skriver aldri referanser selv. Kildene som telles er notatets egne.

Hvem gjør steget

Velg et steg, og si om det gjøres av et menneske eller en agent. Er det et menneske, kan du si i hvilken kanal hen får beskjed: e-post, eller en kommentar i Notatboka.

Dette er tenking, ikke kjøring. Kartet setter ikke i gang noe ennå. Det du får nå, er oversikten: hvor mye av prosessen som faktisk må gjøres av folk.

Teksten ved siden av

Trykk Tekst for å se kartet som tekst, og skriv rett i den om du vil. Det er den samme teksten en KI-assistent leser, så du kan lime den inn i en samtale, spørre «er dette en fornuftig prosess?», og lime svaret tilbake.

Skriver du noe kartet ikke kan lese, sier vi fra med hvilken linje det gjelder, og lagrer ikke. Kartet står da slik det var.

Hva Claude ser

Publiserer du kartet, havner det i kunnskapsbasen som et markdown-dokument med kartet i, akkurat som et operativt dokument. En assistent som er koblet til Notatboka kan lese det, og kan liste kartene i et prosjekt for seg.

Kart er ikke med i søket. Søket leter i møter, notater og opplastede dokumenter, og en løsrevet boks som heter «Send tilbudet» er ikke et søketreff noen får noe ut av.

Størrelsen

Et kart har plass til 60 bokser og 120 piler. Treffer du taket, er svaret nesten alltid at prosessen er to prosesser. Lag et kart til, og la et steg i det første hete det samme som det andre kartet.

Vanlige spørsmål

• Kan jeg flytte boksene dit jeg vil? Nei, og det er den viktigste regelen her. Kartet ordner seg selv, så det ikke blir rot når du setter inn noe midt i.
• Er et kart det samme som et notat? Nesten. Et kart er et notat med et annet innhold, så det har status, versjoner og publisering som alt annet. Du finner det igjen i lista over alt innholdet.
• Kan to bokser peke på det samme notatet? Ja. Er den samme brikken med to steder i flyten, får begge boksene det samme merket.
• Kan Claude endre kartet mitt? Nei. Claude kan lese det og foreslå en ny tekst, men det er du som limer den inn.
• Kjører kartet noe? Ikke ennå. Nå er det en tenkeflate. Å sette en prosess i gang kommer senere.