Startup-kartet: brikkene og belegget

Startup-kartet er stedet du tegner opp alt det du bygger: kundene, veien fra å høre om dere til å anbefale dere videre, spørsmålene alt henger på, og brikkene produktet består av. Du finner det under fanen Kartet i prosjektet, og steg 4 i løypa peker dit.

Selve tegnemåten, altså hvordan du legger til, kobler og flytter bokser, står i Kartet: tegn opp startupen. Denne artikkelen handler om det andre kartet gjør: hva en brikke er, og hvordan den henger sammen med notatet bak den.

Startmalen

Har du ikke tegnet noe her før, trykker du Tegn opp startupen. Da får du elleve bokser ferdig satt opp: kunden, hovedlinja fra «hører om oss» til «anbefaler oss videre», spørsmålet «løser det problemet deres?», de tre første brikkene i produktet, og intervjuene som datakilden det hele hviler på. Døp om det du vil beholde, og slett resten.

Fire slags bokser

• Steg: noe som blir gjort.
• Spørsmål: et ja/nei-spørsmål som deler flyten i to.
• Datakilde: et sted informasjonen hentes fra eller legges i.
• Person: den som gjør steget.

Brikken og notatet bak

En boks i kartet er en brikke: en funksjon i produktet, en kanal ut til kundene, eller noe som bare må være sant. Velg boksen, og du får en av disse tre knappene, avhengig av om den alt er festet til noe:

• Lag notat, når boksen ikke er festet til noe ennå. Notatet får navnet boksen har, og åpnes med spørsmålene ferdig satt opp: hva er dette, hvem er det for, hva vet vi (skrevet som referanser), hva må være sant for at det er verdt å bygge, og hva som er det minste vi kan bygge.
• Åpne notatet, når boksen alt er festet, og du vil rett til teksten.
• Løsne notatet, som fjerner koblingen. Notatet blir stående, det er bare pekeren som forsvinner.

Merket nederst i boksen

En boks som er festet til et notat, viser en liten linje nederst med to ting:

• Hvor langt notatet er kommet: Ny, Under arbeid, Klar for Claude, Til testing, Ferdig eller Arkivert, de samme ordene som på tavla.
• Hvor mange kilder det har: antall referanser notatet selv peker på, altså det du skriver med doble klammer, til møter, dokumenter og andre notater. Står det «ingen kilder», er brikken foreløpig bare en antakelse, og det er godt å vite før noen begynner å bygge den.

Kartet skriver aldri disse referansene selv. Kildetallet regnes ut av notatets egen tekst, hver gang kartet tegnes, og er notatet slettet, sier merket det i stedet.

Kartet er tekst Claude kan lese

Publiserer du kartet, havner det i kunnskapsbasen som et vanlig markdown-dokument, akkurat som et operativt dokument. En KI-assistent koblet til Notatboka kan lese det gjennom tilkoblingen, og oppskriften Bygg fra kartet i Notatboka-skillen henter kartet, ser hvilke brikker som har et notat med kilder, og skriver en byggebeskrivelse per brikke: hva det er, hvem det er for, hva vi vet med kilde, og hva som bare er antatt. Den bygger aldri en brikke som bare er antatt uten å si det først, og den skriver forslaget som tekst du limer inn selv.

Vanlige spørsmål

• Kan to bokser peke på det samme notatet? Ja. Er den samme brikken med to steder i flyten, viser begge boksene det samme merket.
• Kan Claude feste eller løsne et notat for meg? Nei, det gjør du selv i kartet. Claude kan lese kartet og foreslå tekst til notatet bak en brikke.
• Hvorfor står ikke statusen og kildetallet i selve karteksten? Fordi det da ville blitt en kopi som ble feil i det noen endret status eller la til en kilde. Kartet lagrer bare pekeren til notatet, aldri belegget.